Øyekontakt

Jeg syns det er helt fantastisk å få en god kontakt med mine hunder. Å øve på øyekontakt er en av de viktigste øvelsene. Når jeg har god kontakt med mine hunder, hjelper det oss veldig med all videre øving på de forskjellige øvelser. Som for eksempel sitt, innkalling, passering, osv. I tillegg viser forskning at øyekontakt med en hund øker nivået av oksytocin i kroppen, både hos hunder og mennesker. Oksytocin er kjent som et «velvære-hormon».

Jeg begynner med å rose Bowie hver gang han selv tar kontakt med meg. Slik at han syns det er gøy å ta kontakt med meg. Dette startet jeg med den dagen han kom hjem til meg. Etter hvert begynner jeg å belønne kontakten også med godbiter. Men det bruker jeg i tillegg til ros. Når Bowie vet at jeg har en godbit, venter jeg med å gi godbiten til han ser meg i øyene. Slik at han selv tar kontakt med meg og uten at jeg sier noe. Jeg vil heller ha den naturlige kontakten istedenfor at jeg påkaller den med et signal. Da tar Bowie mye mer kontakt med meg en når jeg påkaller kontakten. Jeg blir da mer interessant for han.

Jeg begynner som vanlig inne på stua der det er rolig og lite forstyrrelser.

Jeg tar hendene med godbiten bak ryggen fordi hvis jeg har godbiten for nær, blir han mest opptatt av godbiten. Så fort han ser meg i øyene får han ros og godbiten. Det er veldig viktig å gjør dette umiddelbart.
Han er veldig flink å ta kontakt med meg når jeg har godbiten bak ryggen og nå prøver jeg å ta godbiten nærmere. Men som de fleste valper er han veldig glad i godbiter og følger handen. Når han blir for opptatt av den, tar jeg den litt bak ryggen slik at han lykkes. Deretter kan jeg prøve på nytt å ta godbiten nærmere.

Sitt og bli ute

Inne i huset har vi øvd en god del på sitt og bli og Bowie begynner å bli veldig flink der. Nå har vi gått et steg videre med å øve på sitt og bli ut i hage. Vi er veldig ofte ut i hagen. Så der er han godt kjent og derfor er forstyrrelsene ikke så store. Men husk at når hunden kan det et sted, betyr det ikke at den kan det på alle steder. Også underlaget kan ha en innvirkning på dette.

Ute er der selvfølgelig flere forstyrrelser. Så da er det mer vanskelig for Bowie. Derfor må jeg gå noen steg tilbake i forhold til inne. Han er veldig glad i godbiter og da bryr han seg ikke så veldig mye om omgivelsen. I tillegg var Åzzie med på øvelsen som en liten ekstra forstyrrelse. Det at Åzzie er der, har vi selvfølgelig også øvd på inne i huset også.

Jeg begynner som vanlig med bare et par steg for å hjelpe han slik at han lykkes. Når jeg ser at dette går bra, øker jeg avstanden og vanskelighetsgraden litt og litt. Hvis jeg går for fort frem, mislykkes han. Hvis han mislykkes gjør jeg ikke noe med det. Jeg går bare noen steg tilbake til der vi lykkes og gjør det altså enklere for han.

Innkalling

Jeg tror det er viktig at hunden kan innkalling fordi da har jeg mulighet til å ha den løs utenom båndtvangstiden og i trening. I tillegg hjelper det meg hvis hunden har stukket av eller som en nødbrems hvis jeg har mistet kobbelet eller når den har kommet seg ut av det i en uheldig situasjon. Hvis hunden har stukket av, skal man fortsett være glad når den kommer tilbake til deg. Du skal alltid være den gøye og trygge å komme tilbake til.

Jeg syns det er veldig kjekt at Bowie får bevege seg fritt og har mulighet til å utforske verden på egen hand. Men da er det viktig at han kommer når jeg roper på han eller når jeg bruker fløyte. Nå er jeg så heldig at oppdretteren har brukt fløyte når valpene fikk mat og da har jeg også brukt det videre. Men jeg syns også det er greit å bruke navnet som innkalling hvis jeg mot formodning ikke har fløyte. Jeg startet med dette inne for at han lærer seg dette i trygge omgivelser først slik at jeg vet at Bowie kan lykkes.

Når jeg har trent innkalling inne på en god måte, kan jeg prøve dette ute. Der er det selvfølgelig mange forstyrelser. Men når han har forstått dette bra inne, blir det litt enklere ute selv om der er forstyrelser. Men hvis Bowie ikke kommer, går jeg bare nærmere og prøver på nytt. Jeg maser ikke på han. Da blir det vanskeligere for han å forstå hva jeg egentlig ønsker. Husk at det skal være i trygge omgivelser slik at hunden ikke kan komme i farlige situasjoner!!

Jeg vet at her er mange som mener at du skal springe bort fra hunden, men jeg mener det er bedre å gå nærmere. Hva skjer hvis hunden holder på med noe farlig! Derfor går jeg heller nærmere for å ha kontroll på det. I tillegg gjør det lettere for Bowie.

Ut å springe for første gang og da er han ganske nær meg. Åzzie er også flink til dette.
Nå på en litt mer avstand og nå får jeg god hjelp fra Åzzie
Nå begynner det å fungere ganske bra. Helt herlig!!
Nå fikk vi testet om innkalling med navnet fungerer og Åzzie kommer også. Så da trenger jeg ikke å rope på begge.

Sitt og bli

Bowie begynner å forstå signalet sitt ganske godt og nå har jeg begynt å legge til signalet bli. Jeg tar det med små steg og jeg får litt hjelp av Åzzie siden han allerede kan dette. Men det er viktig at jeg tar dette i små steg slik at Bowie lykkes. Når han går ut av sitt, begynner jeg bare på nytt. Men da gjør jeg det med en korte avstand slik at det blir enklere og at han lykkes.

Forstå signalet sitt

Nå har jeg trent en stund på å koble signalet sitt til atferden og nå begynner Bowie å forstå signalet. Han kan ikke det helt enda, men nå kan jeg begynne å prøve det flere steder og på forskjellige underlag. Når han kan det på teppe, betyr det ikke han kan det på f.eks. glatt gulv. Så derfor prøver jeg det litt her og der. Jeg bruker det også når han får mat. Der fungerer det veldig bra 🙂

Innlæring av sitt

Jeg har nå begynt med å lære Bowie sitt siden jeg syns det er greit å lære han dette tidlig. Det er veldig greit at han kan dette når han skal få mat, ut døren, ut av bilen, osv.

Jeg har et underlag som ikke er glatt slik at Bowie ikke sklir når den setter seg ned. Det er vanskelig for han å sette seg på glatte underlag. Etter hvert Bowie blir sterkere i muskulaturen, kan jeg prøve det.

Jeg begynner med å ha en godbit i handen og la han lukte på den slik at han vet at der er noe. Så fort han setter seg ned sier jeg sitt og han får godbiten. Dette for å koble signalet sitt med atferden. Det er viktig å ikke gjør dette omvendt. Valpen vet ikke hva ordet betyr enda.

Bowie mister fort konsentrasjonen. Så jeg gjentar dette bare noen få ganger slik at han lykkes. Og vi gir oss på topp.

Innlæring blind dirigering

Nå har jeg startet med innlæringen av dirigeringer der Viper ikke har sett hvor dummyen ble lagt ut. Men før jeg begynner med dette har Viper lært utsending, stopp og nærsøk. De moment har jeg tatt hver for seg i tidligere treninger og har forsikret meg at de fungerer.

Jeg mener det er viktig å begynne på kort avstand for å bygge mest mulig tillit mellom meg og Viper. Han skal stole på meg at når jeg sender han i en retning er der en dummy.  Hvis nødvending begynner jeg på 1 meters avstand.                                                                    Jeg er veldig tydelig når jeg sender han. Han skal sitte i rett rettning og jeg viser retningen med å bruke armen. I tillegg passer jeg på at Viper ikke ser på handen men at han ser i retningen der dummyen ligger. Jeg har brukt oransje dummyer siden de er vanskelig å se for en hund.                                                                                                          Hver gang Viper er i området de dummyen ligger, blåser jeg søksignalet. Etter han har funnet den skal han komme rett tilbake og levere dummyen i hand.

For å øke avstanden Viper bruker jeg en sti som vist i filmen. Dette blir da lettere siden det er mer naturlig for han å følge den stien utover. Jeg legger ut dummyene ut når han ikke ser på. Når jeg sender han skal han stole på meg at der ligger en dummy lenger borte. Jeg legger tre dummyer på ei rekke og Viper skal hente de en og en. Går han for langt skal han stoppe og jeg kaller han inn og gir han nærsøk-signalet. Det er viktig at han vet at han skal rett til meg når han har funnet en dummy. Han skal ikke søke videre etter han har funnet en dummy.

 

Bytting av dummier

Sist helg oppdaget jeg på et kurs at Viper bytter dummier når han ser eller lukter flere dummier/baller. Dette har han ikke gjort tidligere og dette skal egentlig ikke skje. Han skal egentlig plukke en dummie og deretter komme rett til meg for å levere den. Derfor måtte vi trene på det og jeg fikk gode tips på kurset.

Først la jeg ut to linjer med dummier mens han ser på. Deretter kaster jeg en dummie i midten som han skal hente. Men når han da søker videre prøver jeg å korrigere han og gjør øvelsen på nytt uten at det skal bli noe negativt. Men det er viktig at den dummie du kaster ikke lander for nært linjene. Da blir det fort en utfordring. Etterhvert forsto han at han måtte komme rett til meg og levere dummien. Når dette sitter, kan du for eksempel gjør øvelsen på tvers av linje, tettere linjer eller at dummiene ligger i en klynge samlet i et mindre område.

Men husk å gå sakte frem. Du må være sikker på at hunden forstår hva den skal gjør før du øker vansklighetsgraden.

 

 

Avlevering av dummy

Bæring av gjenstander faller nesten naturlig for apporterende hunderaser. Det er derfor viktig at hunden får lov til å bære og at vi ikke prøver å ta den fra hunden med makt. Hvis du prøver å ta den med makt, kan det fort bli et jaktbyte. Dermed kan det bli vanskelig å få gjenstanden levert til deg og i tillegg kan gjenstanden bli ødelagt. Du skal heller skryte av hunden når den bære noe. Da blir det enklere å få den levert i handen.

I filmen bruker jeg en dummy. Jeg gir da dummyen til hunden når den er hos meg og skryter av den. Så da blir det kjekt å være hos meg og jeg har da mulighet til å ta imot dummyen. Jeg sier takk når den skal slippe den. Etterhvert den er flink til det kan du si at den skal sitte og da kalle den inn mens den holder dummyen. Øk avstanden etterhvert.

Når du er litt mer trygg på at hunden leverer dummyen fra sitt og bli, kan du legge ut en dummy som skal apporteres. Hvis hunden slipper den før du kan ta imot dummyen, må du prøve det på nytt. Men ikke gå for fort frem. Husk at dummyen skal leveres hos deg hver gang og du skal ikke ta frem belønningen for tidlig. Hvis ikke det fungerer må du gå tilbake til grunntreningen av avleveringen.

 

Generalisering av å gå fint i kobbel

Som nevnt i en tidligere post skal du bestemme både fart og retning. Hvis hunden går foran deg og drar i kobbel kan du gå i motsatt retning og føre hunden med deg. Før hunden din i motsatt retning og ikke bafre snu og gå. Se om hunden følger med deg. Skryt av hunden så fort kobbelet blir slakk. Du skal IKKE rykke i kobbelet.

Når hunden begynner å gå fint i kobbel på kjente og trygge områder, kan man utvide dette til flere områder. Du må sikkert ta noen steg tilbake med innlæringen, men det retter seg fortere hvis grunnlaget er godt gjennomført. Det er greit at du forventer en del mer av hunden og at den skal gå fint i lengre avstander. For eksempel belønne hver 5.meter, 10.meter, 20.meter, osv. Belønningen trenger ikke alltid å være en godbit. Det er også mulig med å gi hunden skryt når den er flink. Men som nevnt tidligere ikke gå for fort frem og IKKE rykk i kobbelet.

For å utfordre det litt mer, kan du for eksempel trene sammen med en venn. Da kan man gå i nærheten av hverandre på en sti eller som vist på filmen nedenfor på en mark. Dette er veldig god trening for dere som trener sammen. Å trene sammen er veldig kjekt og man kan da hjelpe hverandre. Det er lettere å se ugang på en annen en på seg selv. 🙂 Man lærer veldig mye av det. Dette kan da i tillegg resultere at dere kan gå på tur sammen etterhvert. Det er jo en vinn vinn situasjon.