Innlæring apport inne

Apportering er en veldig gøy øvelse for hunden og det er helt fantastisk å ha et slik samarbeid med hunden. Det er helt fantastisk at hunden henter noe og komme tilbake med det de har funnet. Det skal alltid være kjekt for hunden å komme til deg med noe og får belønning for det. Om det er ros, godbit eller lek har ikke noe å si. Jeg bytter apporten ofte med en godbit, den får masse ros eller jeg kaster gjenstanden på nytt. Men siden mine hunder liker veldig godt godbiten, bruker jeg den ofte. Jeg får ofte servert forskjellige gjenstander. Alt fra mine slippers, hansker, lue, etc. inne til døde fugler ute. Kattebæsjen har vi ikke fått til enda. 🙂

Jeg syns også at det er litt viktig at Bowie kan apportering fordi når han har funnet noe han ikke skal ha, er det lettere at Bowie da kommer for å vise meg hva han har funnet. Så fort jeg begynner å jage og stresse etter Bowie når han har tatt noe han ikke skal ha, gir han gjenstanden ikke fra seg og kanskje stikker av med den. Tenk hvis det er noe farlig. Da har vi en stor utfordring.

Jeg har startet treningen med Bowie på en enkel måte inne på stua der det er rolig og lite forstyrrelser. Jeg bruker en dummy, men jeg kunne brukt andre ting også. Men siden han skal trenes opp til jakt for retrievere, bruker jeg en dummy.

Jeg starter med lek og jeg setter meg ned slik at jeg er nede sammen med han. Det skal være gøy for Bowie og gjør han interessert i dummyen først før jeg kaster den litt. Når Bowie har plukket opp dummyen, gir jeg han masse ros og la han bære den når han er hos meg. Etter hvert når han har kommet helt inn til meg, tar jeg etter hvert i mot dummyen. Som dere ser, liker han bæringen veldig godt og er veldig stolt. Når han lykkes godt med å hente på kort avstand, kaster jeg dummyen litt lenger bort. Jeg bruker ikke godbiten i denne settingen enda. Bare lek med dummyen. Hvis jeg bruker godbit i starten, kommer han til å slippe dummyen før jeg har mottatt den fordi han vil ha godbiten istedenfor.

Når jeg har lekt litt med Bowie, kan jeg begynne med å holde han litt igjen før han skal hente dummyen. Jeg kaster dummyen litt bort og holder han forsiktig igjen. Jeg flytter handen forsiktig bort fra han og sier signalet for å hente. Signalet jeg bruker er apport siden vi kommer til å bruke det senere. Men jeg kunne ha brukt hva som helst som signal. Jeg prøver noen få ganger før vi leker litt igjen. Jeg skal ikke gjør det for mye siden jeg vil holde opp interesse for dette. Det er viktig å gi seg på topp. 🙂

Bowie er ganske flink på sitt og bli og begynner å forstå hva jeg mener. Vi har trent på det i mange forskjellige settinger siden vi kommer til å trenger det i videre treningen. Bowie skal til slutt kunne sitte rolig og å se på når dummyen blir kastet og vente på mitt signal for å hente den. Nå kan jeg legge den øvelsen sitt og bli inn i apporteringen.

Jeg er fortsatt på stue og sier signalet sitt og bli før jeg går for å legge ut dummyen. Bowie lykkes veldig fint med dette, men hvis han ikke hadde blitt sittende hadde jeg bare gått tilbake for å prøve på nytt. Når jeg kommer tilbake til han, peker jeg i retningen av dummyen og gir han signalet. Når han henter den får han masse ros. Men som dere ser, begynner han å slippe dummyen før han er helt tilbake hos meg siden han vil ha godbiten. Jeg gjør ikke så mye med det og prøver på nytt. Men siden han forsetter med å slippe dummyen, kaster jeg dummyen for å gjør noe annet og gjør det lettere for han. Etter det flytter jeg til et nytt sted og prøver på nytt. Da lykkes han fint og jeg avslutter med litt lek på slutten. Jeg skal ikke strekke strikken for langt. Det skal være gøy!!

Øyekontakt

Jeg syns det er helt fantastisk å få en god kontakt med mine hunder. Å øve på øyekontakt er en av de viktigste øvelsene. Når jeg har god kontakt med mine hunder, hjelper det oss veldig med all videre øving på de forskjellige øvelser. Som for eksempel sitt, innkalling, passering, osv. I tillegg viser forskning at øyekontakt med en hund øker nivået av oksytocin i kroppen, både hos hunder og mennesker. Oksytocin er kjent som et “velvære-hormon”.

Jeg begynner med å rose Bowie hver gang han selv tar kontakt med meg. Slik at han syns det er gøy å ta kontakt med meg. Dette startet jeg med den dagen han kom hjem til meg. Etter hvert begynner jeg å belønne kontakten også med godbiter. Men det bruker jeg i tillegg til ros. Når Bowie vet at jeg har en godbit, venter jeg med å gi godbiten til han ser meg i øyene. Slik at han selv tar kontakt med meg og uten at jeg sier noe. Jeg vil heller ha den naturlige kontakten istedenfor at jeg påkaller den med et signal. Da tar Bowie mye mer kontakt med meg en når jeg påkaller kontakten. Jeg blir da mer interessant for han.

Jeg begynner som vanlig inne på stua der det er rolig og lite forstyrrelser.

Jeg tar hendene med godbiten bak ryggen fordi hvis jeg har godbiten for nær, blir han mest opptatt av godbiten. Så fort han ser meg i øyene får han ros og godbiten. Det er veldig viktig å gjør dette umiddelbart.
Han er veldig flink å ta kontakt med meg når jeg har godbiten bak ryggen og nå prøver jeg å ta godbiten nærmere. Men som de fleste valper er han veldig glad i godbiter og følger handen. Når han blir for opptatt av den, tar jeg den litt bak ryggen slik at han lykkes. Deretter kan jeg prøve på nytt å ta godbiten nærmere.

Sitt og bli ute

Inne i huset har vi øvd en god del på sitt og bli og Bowie begynner å bli veldig flink der. Nå har vi gått et steg videre med å øve på sitt og bli ut i hage. Vi er veldig ofte ut i hagen. Så der er han godt kjent og derfor er forstyrrelsene ikke så store. Men husk at når hunden kan det et sted, betyr det ikke at den kan det på alle steder. Også underlaget kan ha en innvirkning på dette.

Ute er der selvfølgelig flere forstyrrelser. Så da er det mer vanskelig for Bowie. Derfor må jeg gå noen steg tilbake i forhold til inne. Han er veldig glad i godbiter og da bryr han seg ikke så veldig mye om omgivelsen. I tillegg var Åzzie med på øvelsen som en liten ekstra forstyrrelse. Det at Åzzie er der, har vi selvfølgelig også øvd på inne i huset også.

Jeg begynner som vanlig med bare et par steg for å hjelpe han slik at han lykkes. Når jeg ser at dette går bra, øker jeg avstanden og vanskelighetsgraden litt og litt. Hvis jeg går for fort frem, mislykkes han. Hvis han mislykkes gjør jeg ikke noe med det. Jeg går bare noen steg tilbake til der vi lykkes og gjør det altså enklere for han.

Innkalling

Jeg tror det er viktig at hunden kan innkalling fordi da har jeg mulighet til å ha den løs utenom båndtvangstiden og i trening. I tillegg hjelper det meg hvis hunden har stukket av eller som en nødbrems hvis jeg har mistet kobbelet eller når den har kommet seg ut av det i en uheldig situasjon. Hvis hunden har stukket av, skal man fortsett være glad når den kommer tilbake til deg. Du skal alltid være den gøye og trygge å komme tilbake til.

Jeg syns det er veldig kjekt at Bowie får bevege seg fritt og har mulighet til å utforske verden på egen hand. Men da er det viktig at han kommer når jeg roper på han eller når jeg bruker fløyte. Nå er jeg så heldig at oppdretteren har brukt fløyte når valpene fikk mat og da har jeg også brukt det videre. Men jeg syns også det er greit å bruke navnet som innkalling hvis jeg mot formodning ikke har fløyte. Jeg startet med dette inne for at han lærer seg dette i trygge omgivelser først slik at jeg vet at Bowie kan lykkes.

Når jeg har trent innkalling inne på en god måte, kan jeg prøve dette ute. Der er det selvfølgelig mange forstyrelser. Men når han har forstått dette bra inne, blir det litt enklere ute selv om der er forstyrelser. Men hvis Bowie ikke kommer, går jeg bare nærmere og prøver på nytt. Jeg maser ikke på han. Da blir det vanskeligere for han å forstå hva jeg egentlig ønsker. Husk at det skal være i trygge omgivelser slik at hunden ikke kan komme i farlige situasjoner!!

Jeg vet at her er mange som mener at du skal springe bort fra hunden, men jeg mener det er bedre å gå nærmere. Hva skjer hvis hunden holder på med noe farlig! Derfor går jeg heller nærmere for å ha kontroll på det. I tillegg gjør det lettere for Bowie.

Ut å springe for første gang og da er han ganske nær meg. Åzzie er også flink til dette.
Nå på en litt mer avstand og nå får jeg god hjelp fra Åzzie
Nå begynner det å fungere ganske bra. Helt herlig!!
Nå fikk vi testet om innkalling med navnet fungerer og Åzzie kommer også. Så da trenger jeg ikke å rope på begge.

Sitt og bli

Bowie begynner å forstå signalet sitt ganske godt og nå har jeg begynt å legge til signalet bli. Jeg tar det med små steg og jeg får litt hjelp av Åzzie siden han allerede kan dette. Men det er viktig at jeg tar dette i små steg slik at Bowie lykkes. Når han går ut av sitt, begynner jeg bare på nytt. Men da gjør jeg det med en korte avstand slik at det blir enklere og at han lykkes.

Forstå signalet sitt

Nå har jeg trent en stund på å koble signalet sitt til atferden og nå begynner Bowie å forstå signalet. Han kan ikke det helt enda, men nå kan jeg begynne å prøve det flere steder og på forskjellige underlag. Når han kan det på teppe, betyr det ikke han kan det på f.eks. glatt gulv. Så derfor prøver jeg det litt her og der. Jeg bruker det også når han får mat. Der fungerer det veldig bra 🙂

Innlæring av sitt

Jeg har nå begynt med å lære Bowie sitt siden jeg syns det er greit å lære han dette tidlig. Det er veldig greit at han kan dette når han skal få mat, ut døren, ut av bilen, osv.

Jeg har et underlag som ikke er glatt slik at Bowie ikke sklir når den setter seg ned. Det er vanskelig for han å sette seg på glatte underlag. Etter hvert Bowie blir sterkere i muskulaturen, kan jeg prøve det.

Jeg begynner med å ha en godbit i handen og la han lukte på den slik at han vet at der er noe. Så fort han setter seg ned sier jeg sitt og han får godbiten. Dette for å koble signalet sitt med atferden. Det er viktig å ikke gjør dette omvendt. Valpen vet ikke hva ordet betyr enda.

Bowie mister fort konsentrasjonen. Så jeg gjentar dette bare noen få ganger slik at han lykkes. Og vi gir oss på topp.