Makvis Hundesenter

Jeg syns det er helt fantastisk å få en god kontakt med mine hunder. Å øve på øyekontakt er en av de viktigste øvelsene. Når jeg har god kontakt med mine hunder, hjelper det oss veldig med all videre øving på de forskjellige øvelser. Som for eksempel sitt, innkalling, passering, osv. I tillegg viser forskning at øyekontakt med en hund øker nivået av oksytocin i kroppen, både hos hunder og mennesker. Oksytocin er kjent som et “velvære-hormon”.

Jeg begynner med å rose Bowie hver gang han selv tar kontakt med meg. Slik at han syns det er gøy å ta kontakt med meg. Dette startet jeg med den dagen han kom hjem til meg. Etter hvert begynner jeg å belønne kontakten også med godbiter. Men det bruker jeg i tillegg til ros. Når Bowie vet at jeg har en godbit, venter jeg med å gi godbiten til han ser meg i øyene. Slik at han selv tar kontakt med meg og uten at jeg sier noe. Jeg vil heller ha den naturlige kontakten istedenfor at jeg påkaller den med et signal. Da tar Bowie mye mer kontakt med meg en når jeg påkaller kontakten. Jeg blir da mer interessant for han.

Jeg begynner som vanlig inne på stua der det er rolig og lite forstyrrelser.

Inne i huset har vi øvd en god del på sitt og bli og Bowie begynner å bli veldig flink der. Nå har vi gått et steg videre med å øve på sitt og bli ut i hage. Vi er veldig ofte ut i hagen. Så der er han godt kjent og derfor er forstyrrelsene ikke så store. Men husk at når hunden kan det et sted, betyr det ikke at den kan det på alle steder. Også underlaget kan ha en innvirkning på dette.

Ute er der selvfølgelig flere forstyrrelser. Så da er det mer vanskelig for Bowie. Derfor må jeg gå noen steg tilbake i forhold til inne. Han er veldig glad i godbiter og da bryr han seg ikke så veldig mye om omgivelsen. I tillegg var Åzzie med på øvelsen som en liten ekstra forstyrrelse. Det at Åzzie er der, har vi selvfølgelig også øvd på inne i huset også.

Jeg begynner som vanlig med bare et par steg for å hjelpe han slik at han lykkes. Når jeg ser at dette går bra, øker jeg avstanden og vanskelighetsgraden litt og litt. Hvis jeg går for fort frem, mislykkes han. Hvis han mislykkes gjør jeg ikke noe med det. Jeg går bare noen steg tilbake til der vi lykkes og gjør det altså enklere for han.

Jeg tror det er viktig at hunden kan innkalling fordi da har jeg mulighet til å ha den løs utenom båndtvangstiden og i trening. I tillegg hjelper det meg hvis hunden har stukket av eller som en nødbrems hvis jeg har mistet kobbelet eller når den har kommet seg ut av det i en uheldig situasjon. Hvis hunden har stukket av, skal man fortsett være glad når den kommer tilbake til deg. Du skal alltid være den gøye og trygge å komme tilbake til.

Jeg syns det er veldig kjekt at Bowie får bevege seg fritt og har mulighet til å utforske verden på egen hand. Men da er det viktig at han kommer når jeg roper på han eller når jeg bruker fløyte. Nå er jeg så heldig at oppdretteren har brukt fløyte når valpene fikk mat og da har jeg også brukt det videre. Men jeg syns også det er greit å bruke navnet som innkalling hvis jeg mot formodning ikke har fløyte. Jeg startet med dette inne for at han lærer seg dette i trygge omgivelser først slik at jeg vet at Bowie kan lykkes.

Når jeg har trent innkalling inne på en god måte, kan jeg prøve dette ute. Der er det selvfølgelig mange forstyrelser. Men når han har forstått dette bra inne, blir det litt enklere ute selv om der er forstyrelser. Men hvis Bowie ikke kommer, går jeg bare nærmere og prøver på nytt. Jeg maser ikke på han. Da blir det vanskeligere for han å forstå hva jeg egentlig ønsker. Husk at det skal være i trygge omgivelser slik at hunden ikke kan komme i farlige situasjoner!!

Jeg vet at her er mange som mener at du skal springe bort fra hunden, men jeg mener det er bedre å gå nærmere. Hva skjer hvis hunden holder på med noe farlig! Derfor går jeg heller nærmere for å ha kontroll på det. I tillegg gjør det lettere for Bowie.

Bowie begynner å forstå signalet sitt ganske godt og nå har jeg begynt å legge til signalet bli. Jeg tar det med små steg og jeg får litt hjelp av Åzzie siden han allerede kan dette. Men det er viktig at jeg tar dette i små steg slik at Bowie lykkes. Når han går ut av sitt, begynner jeg bare på nytt. Men da gjør jeg det med en korte avstand slik at det blir enklere og at han lykkes.

Nå har jeg trent en stund på å koble signalet sitt til atferden og nå begynner Bowie å forstå signalet. Han kan ikke det helt enda, men nå kan jeg begynne å prøve det flere steder og på forskjellige underlag. Når han kan det på teppe, betyr det ikke han kan det på f.eks. glatt gulv. Så derfor prøver jeg det litt her og der. Jeg bruker det også når han får mat. Der fungerer det veldig bra 🙂

Jeg har nå begynt med å lære Bowie sitt siden jeg syns det er greit å lære han dette tidlig. Det er veldig greit at han kan dette når han skal få mat, ut døren, ut av bilen, osv.

Jeg har et underlag som ikke er glatt slik at Bowie ikke sklir når den setter seg ned. Det er vanskelig for han å sette seg på glatte underlag. Etter hvert Bowie blir sterkere i muskulaturen, kan jeg prøve det.

Jeg begynner med å ha en godbit i handen og la han lukte på den slik at han vet at der er noe. Så fort han setter seg ned sier jeg sitt og han får godbiten. Dette for å koble signalet sitt med atferden. Det er viktig å ikke gjør dette omvendt. Valpen vet ikke hva ordet betyr enda.

Bowie mister fort konsentrasjonen. Så jeg gjentar dette bare noen få ganger slik at han lykkes. Og vi gir oss på topp.