Makvis Hundesenter

Jeg syns det er helt fantastisk å få en god kontakt med mine hunder! Å øve på øyekontakt er en av de viktigste øvelsene. Når jeg har god kontakt med mine hunder, hjelper det oss veldig med all videre øving på de forskjellige øvelser vi skal gjøre. Dette inkluderer øvelser som for eksempel «sitt», innkalling, passering, osv. I tillegg viser forskning at øyekontakt med en hund øker nivået av oksytocin i kroppen, både hos hunder og mennesker. Oksytocin er kjent som et «velvære-hormon».

Jeg begynner med å rose Bowie hver gang han selv tar kontakt med meg, da syns han det er gøy å ta kontakt selv. Dette startet jeg med den dagen han kom hjem til meg. Etter hvert begynner jeg å belønne kontakten med godbiter, og i tillegg til det bruker jeg også ros. Når Bowie vet at jeg har en godbit, venter jeg med å gi godbiten til han ser meg i øynene. Slik lærer han å selv ta kontakt med meg uten at jeg sier noe. Jeg vil heller ha den naturlige kontakten enn at jeg påkaller den med et signal. Da tar Bowie mye mer kontakt med meg enn når jeg påkaller kontakten, og jeg blir mer interessant for ham.

Jeg begynner som vanlig inne på stua der det er rolig og lite forstyrrelser.

Inne i huset har vi øvd en god del på sitt og bli, og Bowie begynner å bli veldig flink der. Nå har vi gått et steg videre med å øve på sitt og bli ute i hagen. Vi er veldig ofte ute i hagen, så der er han godt kjent og derfor er ikke forstyrrelsene så store. Men husk at når hunden kan noe et sted, betyr det ikke at den kan det på alle steder. Også underlaget kan ha en innvirkning på dette.

Ute er det selvfølgelig flere forstyrrelser, så da er det vanskeligere for Bowie. Derfor må jeg gå noen steg tilbake i forhold til inne. Han er veldig glad i godbiter og da bryr han seg ikke så veldig mye om omgivelsene. I tillegg var Åzzie med på øvelsen som en liten ekstra forstyrrelse. Det at Åzzie er der, har vi selvfølgelig øvd på inne i huset også.

Jeg begynner som vanlig med bare et par steg for å hjelpe han slik at han lykkes. Når jeg ser at dette går bra, øker jeg avstanden og vanskelighetsgraden litt og litt. Hvis jeg går for fort frem, mislykkes han. Hvis han mislykkes gjør jeg ikke noe med det. Jeg går bare noen steg tilbake til der vi lykkes og gjør det altså enklere for ham.

Det er viktig at hunden kan innkalling, da har jeg mulighet til å ha den løs utenom båndtvangstiden og i trening. I tillegg hjelper det meg hvis hunden har stukket av, eller som en nødbrems hvis jeg har mistet kobbelet eller om den har kommet seg ut av det i en uheldig situasjon. Hvis hunden har stukket av, skal du fortsatt være glad når den kommer tilbake til deg. Du skal alltid være den morsomme og trygge å komme tilbake til!

Jeg syns det er veldig kjekt at Bowie får bevege seg fritt og har mulighet til å utforske verden på egen hånd. Da er det i midlertid svært viktig at han kommer når jeg roper på ham eller når jeg bruker fløyta. Nå er jeg så heldig at oppdretteren har brukt fløyte når valpene fikk mat, og da har jeg også brukt det videre. Jeg syns også det er greit å bruke navnet som innkalling hvis jeg mot formodning ikke har med meg fløyta. Jeg har startet med dette inne slik at han lærer seg det i trygge omgivelser først, slik at jeg vet at Bowie kan lykkes.

Når jeg har trent innkalling inne på en god måte, kan jeg prøve dette ute. Der er det selvfølgelig mange forstyrelser. Men når han har forstått dette bra inne, blir det litt enklere ute selv om det er forstyrelser der. Hvis Bowie ikke kommer, går jeg bare nærmere og prøver på nytt. Jeg maser ikke på ham, da blir det vanskeligere for han å forstå hva jeg egentlig ønsker. Husk at det skal være i trygge omgivelser slik at hunden ikke kan komme i farlige situasjoner!!

Jeg vet at det er mange som mener at du skal springe bort fra hunden, men jeg mener det er bedre å gå nærmere. Hva skjer hvis hunden holder på med noe farlig! Derfor går jeg heller nærmere for å ha kontroll på det. I tillegg blir det lettere for Bowie.

Bowie begynner å forstå signalet sitt ganske godt, og nå har jeg begynt å legge til signalet «bli».
Jeg tar det i små steg, og jeg får litt hjelp av Åzzie siden han allerede kan dette. Det er veldig viktig at jeg tar dette i små steg slik at Bowie lykkes. Når han går ut av «sitt», begynner jeg bare på nytt. Da gjør jeg det på en kort avstand slik at det blir enklere og at han lykkes.

Nå har jeg trent en stund på å koble signalet «sitt» til atferden, og nå begynner Bowie å forstå signalet. Han kan det ikke helt enda, men nå kan jeg begynne å prøve det flere steder og på forskjellige underlag. Når han kan det på teppet, betyr det ikke han kan det på for eksempel glatt gulv. Derfor prøver jeg det litt her og der. Jeg bruker det også når han får mat og der fungerer det veldig bra 🙂

Jeg har nå begynt å lære Bowie «sitt» siden jeg syns det er greit å lære han dette tidlig. Det er veldig greit at han kan dette når han skal få mat, skal ut døren, ut av bilen, osv.

Jeg har et underlag som ikke er glatt slik at Bowie ikke sklir når den setter seg ned, det er vanskelig for ham å sette seg på glatte underlag. Etter hvert som Bowie blir sterkere i muskulaturen, kan jeg prøve på glattere underlag også.

Jeg begynner med å ha en godbit i hånden og la han lukte på den slik at han vet at det er noe der. Så fort han setter seg ned, sier jeg «sitt» og han får godbiten. Dette gjør jeg for å koble signalet «sitt» med atferden. Det er viktig å ikke gjøre dette i omvendt rekkefølge, valpen vet ikke hva ordet betyr enda.

Bowie mister fort konsentrasjonen, så jeg gjentar dette bare noen få ganger slik at han lykkes. Og vi gir oss alltid på topp!